Pause før du svarer på noe sårende

Noen sier noe som treffer. En kommentar fra sjefen. En melding fra en venn. En setning fra den du bor med.

Du føler det med en gang. Hjertet slår fortere. Du har ord i munnen.

Vent. Bare et øyeblikk. Pust en gang. To ganger.

Det første du tenker å svare, er nesten alltid en versjon av «du gjorde meg vondt, og nå skal jeg gjøre deg vondt». Det er ikke der du vil havne.

Det neste du tenker, etter pausen, er bedre. Det er klarere. Det er nærmere det du faktisk vil si.

Pausen koster ingenting. Den lar deg svare som den du er, ikke som den såret nettopp gjorde deg.