Lytt, ikke vent på din tur

De fleste samtaler er to monologer som krysser hverandre.

Du forteller noe. Mens du snakker, tenker den andre på hva han skal si når du er ferdig. Når du er ferdig, kommer han med sin historie. Mens han snakker, tenker du på hva du skal si når han er ferdig. Og slik ruller det.

Det er ikke vondt ment. Det er bare en vane.

Prøv en ting i neste samtale. Når den andre er ferdig med å si noe, vent et halvt sekund før du svarer. Bare nok til å la ordene lande. Og spør et oppfølgingsspørsmål før du forteller din egen historie. «Hvordan kjentes det?» «Hva skjedde så?» «Hva tenkte du da?»

Du gir noe da. Du gir den andre følelsen av å bli sett, ikke av å vente på din replikk. Det er en sjelden gave.