Å gi uten å forvente noe tilbake

Du gjør noe fint for noen. En tjeneste. En gave. Et raust måltid. Du sier til deg selv at det er fra hjertet, ingen forventninger.

Og likevel, hvis de ikke svarer slik du forventet, kjenner du det. En liten irritasjon. En tanke om at de er utakknemlige. En lyst til å minne dem på det.

Det var ikke gave da. Det var et lån.

Å gi uten å forvente noe tilbake er vanskelig. Det er også det som gjør gaver virkelig fine. Du gir, og deretter slipper du det. Hva de gjør med det, om de takker, om de gir tilbake, er ikke ditt regnskap.

Du har lov til å slutte å gi til folk som tar uten å gi. Det er din rett. Men i de øyeblikkene du gir, gi helt. Det er den eneste måten det betyr noe.