Snakk med deg selv som du snakker med en venn

Stopp opp et øyeblikk og hør på det du sier til deg selv inni hodet. Ikke det du sier høyt, men det som mumler i bakgrunnen når du har bommet på noe.

Det er ofte ikke pent. «Du er en idiot.» «Du klarer aldri å gjøre det riktig.» «Hvorfor kan du ikke bare...»

Tenk hvis noen snakket sånn til en venn av deg. Du ville sagt fra. Ingen fortjener å bli snakket sånn til.

Du fortjener det heller ikke. Snakk med deg selv som du ville snakket med noen du brydde deg om. Vennlig når noe gikk skeis. Tålmodig når det går trått. Stolt når noe gikk fint.

Det høres mykt ut, men det er det ikke. Du klarer mer når du har deg selv som venn, enn når du har deg selv som dommer.