Jeg får lov til

Det er noe rart med språket vi bruker om plikter.

«Jeg må på jobb.» «Jeg må på trening.» «Jeg må handle.» «Jeg må kjøre ungene på fotball.»

Det er ofte ikke «må». Det er privilegier. Det er ting du har valgt, eller har lov til å gjøre, fordi du har en kropp som funker og en familie du er glad i.

Prøv et lite bytte. Si «jeg får lov til» i stedet for «jeg må». «Jeg får lov til å gå på jobb i dag.» «Jeg får lov til å handle middag til familien.» «Jeg får lov til å være den som henter på fotballen.»

Det er den samme dagen. Men du bærer den annerledes.

Det høres ut som et triks. Det er det også. Men det er overraskende hvor mye det å snu et ord, kan endre en hel kveld.