Aldring som seier, ikke straff

Vi har en idé om at det å bli eldre er noe du må kjempe imot. Holde det ungdommelige. Skjule det grå håret. Late som om kroppen er som den var i tretti.

Det er kanskje det rareste i vår kultur. Alle andre kulturer gjennom historien har sett aldring som noe verdig.

Du har sett ting. Du har gjort feil og lært. Du har sittet med folk i sorg og kommet ut igjen. Du har vært ung og dum, og du har gått videre.

Det er ikke en straff. Det er en seier. Hvert år du har bak deg, er noe du har overlevd.

De rynkene i øynene er fra ti tusen smil. De grå hårene er fra hver belastning du har bært. De kiloene som ikke vil bort er noen ganger fra et liv der det fantes nok mat og litt for mange middager med venner.

Det handler ikke om å feire forfall. Det handler om å slutte å forakte sin egen historie. Alderen er en av få ting du ikke kan ta tilbake. Vær venn med den.